lørdag 14. november 2015

you won’t believe what happened next.

Følelsen fra for fire år siden treffer meg som en kule i magen. Da en mistilpasset og hatefull mann stjal nesten hundre liv, det var en av oss og alle kjente noen som kjente noen. Blod på gress og i vann og på tak gulv vegger.

Je t’aime Paris, står det på T-skjortene på H&M. Jeg elsker Paris.
Paris er jo rett rundt hjørnet.
Verden er så liten nå.
Blod overalt.
Sa de ikke at kjærlighet overvinner hat?

Så mange timer, dager, uker, år har jeg ventet. Sukket og ventet. Ventet på bedre tider. Ventet på penger, på frihet, på stabilitet.

Latterlig.

Som om jeg noensinne har opplevd noe annet.

Jeg tar tilbake alt det der jeg har sagt og håpet på.
Jeg tror bare jeg snur
For det er aldri for seint å snu, ikke sant?
Synes å huske noe sånt.

Ok.
Hør her.
Du får meg ikke til å klikke meg videre.
No way José.

Jeg vil ikke se hva som skjer etter dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar