chasing visions of our futures.

Det er sjette gang jeg våkner i dette rommet, 11m2 mellom de fire hjørnene. Lyden av vann som treffer grå fliser på badet, kaffetrakteren som freser når en tom kanne blir satt på plass igjen. God morgen, og det står kaffe på benken.

Åpne dører og jeg sitter alltid som sekk poteter i senga med mac’en foran meg, og jeg ville kikket opp og smilt til deg hver gang du gikk forbi hvis jeg ikke tenkte at det var manisk og litt creepy.

Du tar meg under din vinge, med ut på eventyr, og jeg tar meg selv i å ønske at du krøllet meg sammen til en papirball og kastet meg på søppeldynga der jeg hører hjemme i stedet for.

Kanskje dette nye stedet jeg bor en dag blir mitt hjem. Kanskje jeg tar meg sammen, glemmer hvor teit jeg er og aksepterer at det er vårt hjem og ikke ditt. Kanskje jeg en dag slutter å ha hjemlengsel til et sted som ikke finnes. Men ikke ennå.